I følge FN og Verdens meteorologiorganisasjon ser 2025 ut til å bli blant de varmeste årene noensinne registrert. Til tross for sine beskjedne bidrag til globale utslipp, sliter Midtøsten uforholdsmessig mye med denne eskalerende klimakrisen. Med COP30 satt til Belem, Brasil, har appellen til handling aldri vært mer presserende.
Omsluttet av stigende temperaturer
For tiden stiger temperaturene i mange deler av Midtøsten til over 50°C, en skremmende trend som er spådd å føre til “våt-løko” temperaturer utover menneskelig utholdenhet. Regionen varmer opp nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, hovedsakelig på grunn av sin økologiske sårbarhet.
Ifølge Arab News kan de allerede overbelastede elektrisitetsnettene og landsbygda presses til bristepunktet innen midten av århundret. I land som Irak og Syria forverrer avtagende elveflyt og hard konkurranse om ressurser regionens problemer ytterligere.
Vannmangel og jordbrukskrise
Midtøsten står overfor kritiske nivåer av vannmangel. Store vannkilder som Tigris og Eufrat mister sin elveføring, noe som utløser en jordbrukskrise. Jordbrukssamfunn tvinges til å flykte, og hele økosystemer er truet. Avtagende vannforsyning påvirker ikke bare energiforsyningen, men øker også geopolitisk spenning.
“COP30 bør handle om at stater gjør strukturelle omstillinger når det gjelder klimaendringer,” sier Dr. Majid Rafizadeh. Dette understreker behovet for å utforme handlingskraftige politikk under toppmøtet som direkte retter seg mot disse mangesidige utfordringene.
Klimakrisens menneskelige dimensjon
Innvirkningen strekker seg langt utover miljømessig stress. Dette er en humanitær krise under utvikling. Fattige befolkninger, flyktninger og arbeidere bærer byrden på grunn av manglende tilgang til boliger eller helsehjelp. Fra Jemen til Jordan forsterker klimabelastningene eksisterende konflikter og ressursdiskrepansene.
Teknologi og økonomisk støtte: En nødvendighet
Det trengs robust klimahandling. Støtte for tilpasningsfinansiering og teknologioverføring er essensielt for at Midtøsten skal kunne innføre bærekraftige praksiser. Lavkarbonteknologi og fornybar energi må være innen rekkevidde for at disse nasjonene skal kunne trives med miljømessige utfordringer.
Samarbeidsløsninger for langsiktig motstandskraft
Samarbeid er nøkkelen til motstandskraft. Midtøsten trenger strategiske partnerskap for å håndtere delte vannressurser, som Tigris-Eufrat-bassenget. I tillegg kan støtte til naturbaserte løsninger i stor grad dempe ørkenspredning, avgjørende for regionens bærekraft.
Det presserende kallet fra COP30
I essens representerer COP30 ikke bare nok et møte, men et kritisk skille for klimarettferdighet. Industrialiserte nasjoner, som historisk har nytt godt av fossile brensler, har en moralsk plikt til å hjelpe Midtøsten. Handlingene som blir tatt nå vil klinge gjennom tid, og bestemme den fremtidige stabiliteten i regionen – og, med forlengelse, verden.
I det vi står på randen av klimakatastrofe, har nødvendigheten av global enhet, innovasjon og rettferdighet aldri vært tydeligere på COP30.
