I en urovekkende vending opplever Irans politiske landskap en rask oppløsning ettersom interne konflikter, økonomisk nød og sosial uro konvergerer. Det iranske regimet, en gang ansett som urvergelig, møter nå eksistensielle trusler som stammer fra både eksternt press og interne sprekker.
Splittet lederskap midt i økonomisk ruin
Under president Pezeshkians periode kjemper regjeringen mot økende offentlig misnøye på grunn av stigende kostnader og minkende levekår. Samtidig blir misnøye blant den politiske eliten stadig mer tydelig da ekstreme fraksjoner i parlamentet forsøker å avsette regjeringsmedlemmer. Disse anstrengte riksrettsforsøkene, kombinert med regjeringens defensive holdning, understreker den økende ustabiliteten i regimets kjerne.
Denne politiske maktkampen, forverret av mistillit og forfall, vedvarer til tross for oppfordringer om ro og enhet. Når noen fraksjoner innen Irans herskende elite konkurrerer om makt, blir det tydelig at lojalitet ikke lenger tilbyr et fristed fra kaoset som omgir regimet.
Kontroversielle drivstoffprishopp vekker alarm
Midt i denne politiske uroen overveier den iranske regjeringen en kontroversiell plan om å drastisk øke drivstoffprisene, potensielt med opptil 500%. Dette trekket vekker frykt for å speile de omfattende protestene fra november 2019, som brøt ut etter en lignende økning. Med inflasjonen på 40%, truer det foreslåtte tiltaket med å intensivere den offentlige uroen, noe som får økonomer og statlige medier til å kritisere det som uforsvarlig “sjokkterapi.”
Selv om økonomisk desperasjon driver disse drastiske beslutningene, henger minnene om tidligere opprør som en skygge for Irans herskere, og etterlater dem med en vanskelig avgjørelse.
Klerikale bekymringer og ideologiske splittelser
Den uro som sprer seg gjennom Irans politiske etablering strekker seg inn i de religiøse sentrene, der geistlige uttrykker offentlig bekymring over revolusjonens sviktende innflytelse og det avtagende ideologiske grepet over unge iranere. Denne bekymringen uttrykkes av fremtredende prester som Ahmad Alamolhoda, og reflekterer den svekkende ideologiske rustningen som en gang var sentral for regimets stabilitet.
Den splittende CFT-debatten
Ytterligere intensivert ved den interne striden er den kontroversielle debatten rundt ratifikasjonen av CFT, som har delt regimet mellom pragmatikere som søker økonomisk overlevelse og hardlinere som prioriterer ideologisk isolasjon. Denne opphetede konfrontasjonen avslører ikke bare dyptliggende ideologiske splittelser, men belyser også de delte lojalitetene i Khameneis krets.
En ustabil framtid
Fanget i en syklus av skyld og gjengjeldelser, kjemper Irans herskende elite med en eksistensiell krise manifestert gjennom ministerriksrett, drivstoffprisøkninger og ideologiske splittelser. Teherans politiske landskap, nå en slagmark, antyder et regime på randen, der hver skandale ytterligere understreker den overhengende faren for kollaps.
Ifølge National Council of Resistance of Iran - NCRI kjemper Irans ledelse for å opprettholde kontrollen i møte med stadig uoverkommelige utfordringer.
