Når solen sto opp torsdag 18. september, hvilte en dyster forventning over Staten Palestina. Dette var fristen satt av FN, ett år tidligere, for at Israel skulle avslutte sin okkupasjon. Men tiden gikk uten den avgjørende handlingen mange hadde håpet på, noe som etterlot palestinerne i skuffelse og usikkerhet. Ifølge - IMEMC News gjenspeiler dette en svekket global diplomati, symbolisert av det noen ser på som et uoppfylt løfte i en lang historie med løfter.
FNs menneskerettighetskontor i det okkuperte palestinske territoriet fremhevet den dystre virkeligheten palestinerne står overfor. I stedet for frigjøring har det vært en eskalering i vold, ødeleggelse av infrastruktur og tvangsflytting. Ordene, “flere massakrer, ødeleggelse av infrastruktur, den tvungne flyttingen av palestinere,” gjenspeiler den harde sannheten på bakken.
Den internasjonale domstolens tunge ord
I juli 2024 tok Den internasjonale domstolen et dristig standpunkt, og kalte Israels kontroll over de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem, for ulovlig. Deres rådgivende uttalelse, sett på som et fyrtårn av håp for palestinske rettigheter, oppfordret Israel til å avslutte sin tilstedeværelse, med et løfte om en fremtid hvor fred endelig kan være mulig.
Når fristen passerte
Men da fristen bleknet bort, så det ut til at Israels politikk ble intensivert. Det rapporteres at tusenvis av palestinere blir tvunget ut fra sine hjem og samfunnsstrukturer ødelagt, både på Vestbredden og Gaza. En palestinsk dyster fortelling om hjem redusert til ruiner, familier revet fra hverandre, og en fremtid som ser stadig mer dyster ut.
Sterke oppfordringer til handling
Det kom sterke oppfordringer fra Menneskerettighetskontoret for internasjonal inngripen for å håndheve menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Oppfordringen var alvorlig og inntrengende, men stillheten som fulgte fikk mange til å stille spørsmål ved det internasjonale samfunnets besluttsomhet.
Et år med tapte muligheter
Det er lite tegn fra Israel om å lytte til disse appeller eller endre kurs. Politiske observatører beskriver et scenario hvor palestinske stemmer fortsetter å rope ut, uhørt og oversett, midt i en global dialog som synes å stå stille.
Mens verden går videre, kaster disse hendelsene en lang skygge, og utfordrer oss til å revurdere hva slags global deltakelse som trengs for å avslutte denne langvarige konflikten. Mens nasjoner debatterer og beslutningstidspunkt stille svinner bort, ringer behovet for umiddelbar handling høyere, ekko over grenser og hjerter verden over. Vil det bli en endring, eller vil den nåværende bølgen av passivitet fortsette?
Palestinere stiller spørsmål, håper, men forbereder seg også på hva som måtte komme, og krever ikke bare inngripen, men en varig fred som for øyeblikket synes altfor unnvikende.
