Nye vitenskapelige avsløringer har kommet frem etter analysen av et 240 millioner år gammelt reptilfossil, som gir nye innsikter i den evolusjonære reisen til forhistoriske arter. Denne unike oppdagelsen markerer første gang et fossil har blitt avdekket med hud og delvis svømmeføtter, og gir betydelig bevis for hvordan tidlige reptiler kan ha svømt på lignende måte som seler.
Dykking inn i den eldgamle fortiden
Avdekket fra Monte San Giorgio, et UNESCOs verdensarvsted som strekker seg over grensene til Sveits og Italia, stammer dette banebrytende funnet fra en region som en gang var nedsenket under en tropisk lagune. Et miljø preget av lavt oksygennivå og mineralrike farvann, som ser ut til å ha spilt en avgjørende rolle i bevaringen av myke vev som hud, muskler og til og med indre organer i fossilene som befant seg der. Monte San Giorgio-stedet fortsetter å være en avgjørende kilde til paleontologiske skatter, og tilbyr vindu-liknende innsikter i livet etter perm-utryddelseshendelsen—en hendelse kjent for å ha utryddet 90% av livet i havet, for nesten 252 millioner år siden.
Et blikk inn i Lariosaurus Valceresii
Spesifikasjonen i spørsmålet er medlem av arten Lariosaurus valceresii, et lite vannlevende reptil som blomstret like etter Perm-utryddelsen. I følge paleontolog Silvio Renesto og hans team fra Universitetet i Insubria i Italia, ble reptilets tilpasning til havlivet muliggjort av de ledige økologiske nisjene og overfloden av mat i havene etter utryddelsen. Deres uttømmende analyse ved bruk av høyoppløselig fotografering og moderne elektronmikroskopi avslørte fascinerende avvik fra tidligere antakelser om reptiles anatomi, særlig dens lemmer.
Revurdering av gamle hypoteser
Fossilets intrikate detaljer motsier tidligere tro, og viser delvis svømmeføtter og hender med utsatte fingre, i motsetning til de helt tildekkede luffene som tidligere antatt. Dens robuste muskulatur bærer vitnesbyrd om dens sannsynlige metode for fremdrift gjennom vannet, ved å padle lemmer på samme måte som seler, i stedet for å bruke den haledrevne propulsjonen som sees hos krokodiller. Denne avsløringen er avgjørende i forståelsen av de evolusjonære fremdriftsmetodene til eldgamle akvatiske reptiler og hvordan deres etterkommere—som pleiosaurer—utviklet seg til dyktige marine beboere.
Et ekstraordinært funn
Eksperter, inkludert Sven Sachs fra Naturhistorisk museum i Tyskland, betrakter denne fossiloppdagelsen som ekstraordinær, og understreker de fossiliserte myke vevene som maler et komplett bilde av eldgamle dyreutseender, og fanger dimensjoner som er vanskelig å forestille seg gjennom bare skjelettrester. Som Miguel Marx fra Lunds Universitet treffende uttrykker det, “Slike oppdagelser gir oss dype innblikk i form og funksjon i eldgamle livsformer, og former vår forståelse av evolusjonære framganger.”
En slik oppdagelse minner oss om at fossiler fra Monte San Giorgio ikke bare handler om bein, men er et skritt tilbake i tid, som gir et enestående innblikk i den intrikate fortellingen om liv for millioner av år siden. Ifølge Science News, er det virkelig en revolusjonerende periode for paleontologer som lidenskapelig avdekker de gåtefulle mysteriene til forhistorisk liv.
