Den vanskelige historien om Susiya
Bak den filmatiske glansen kunne filmskaper Hamdan Ballal ha drømt om forandring ved sin Oscar-seier, men virkeligheten hjemme i den palestinske landsbyen Susiya på Vestbredden forteller en mørkere historie. Måneder etter sin feirede triumf med “No Other Land”, utspiller det seg en dyster fortelling om kontinuerlig vold fra israelske bosettere.
Historie med vold: Et samfunn under beleiring
Susiya, en del av den kriserammede Masafer Yatta-klyngen, har tålt traumer påført av nærliggende israelske bosettere. Familier som Sharitahs har stått overfor skrekkelige netter hvor hjemmene deres gikk opp i flammer, for å dukke opp dagen etter og vurdere de skremmende ettervirkningene. Ifølge The Progressive er rapporter om fysisk overgrep og ødeleggelse en daglig forekomst.
Ballals skremmende møte
For Ballal selv ble Oscarens lyse rampelys nedtonet av uventet aggresjon. Hans angrep i mars utenfor hjemmet blottla den evige trusselen innbyggerne står overfor, ettersom medieoppmerksomhetens glimt besøkte landsbyen flyktig. Men, etter som måneder gikk forbi, stilnet lovende overskrifter selv om bosetternes aggresjon eskalerte.
Det forsvinnende globale øye
Aktivist Josh Kimmelman, til stede i Susiya under angrepene i mars, beklaget den avtagende mediefokuset etter Oscar-buzz. Med internasjonal dekning som svinner, minner stemmer som Anna Lipman oss ytterligere på de hule seirene ved midlertidig oppmerksomhet. “Verden fulgte med, men vendte raskt bort,” sier hun, og understreker den sterke kløften mellom global anerkjennelse og lokal sikkerhet.
Behovet for fornyet press
Til tross for mediestillhet og falmet global interesse, nekter innbyggerne i Susiya å gi opp håpet. Historisk sett har internasjonalt press triumphet der offisielle dekreter truet med å utslette deres hjem. Selv om meningene varierer, med Ballals skepsis som står i kontrast til Nasser Nawaja sin optimisme, brenner deres felles lengsel etter endring klart.
Susias ukuelige ånd
Mens landsbyboerne minner tidligere seire mot sosial utslettelse, gir deres bønn gjenklang for at søkelyset skal tennes igjen, i håp om at verden hører deres rop før det er for sent. Ballals “Oscar-hus” forblir et symbol, veltalende men skjør, både på kunstnerisk oppnåelse og et presserende rop for fred og rettferdighet.
Sagaen om Hamdan Ballal og landsbyen Susiya består, et vitnesbyrd om motstandskraft midt i motgang, hvor filmdrømmer kolliderer med de krevende kravene fra virkelige kamper.
